For den enkelte er dette ubehagelig. For bedriften er det dyrt. Og for norsk arbeidsliv samlet sett er tallene ganske oppsiktsvekkende.
Muskel- og skjelettlidelser er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. I 2024 sto denne diagnosegruppen for 33 prosent av alle tapte dagsverk. Ifølge NHO og SINTEF koster en uke med sykefravær bedriften i snitt 21 000 kroner i produksjonstap og merkostnader. Det er bare ekstrakostnadene, altså vikar, overtid, tapt produktivitet og økt belastning på kollegene. Lønn og faste utgifter kommer i tillegg.
I denne artikkelen går vi gjennom hva ubehandlede muskel- og skjelettplager faktisk koster, både for den enkelte ansatte og for bedriften som helhet. Vi ser også på hva forskningen sier om forebygging og tidlig intervensjon, og hva det konkret kan bety for bunnlinjen.
Norges dyreste helseproblem
Det er lett å tenke på muskel- og skjelettplager som noe udramatisk. Vondt i ryggen. Stiv nakke. Smerter i skulderen. De fleste av oss har opplevd det, og som regel går det over.
Men i sum er dette Norges dyreste sykdomsgruppe. En rapport fra Menon Economics og REMUS viser at muskel- og skjelettlidelser koster det norske samfunnet over 255 milliarder kroner i året. Det er mer enn kreft, mer enn hjerte- og karsykdommer, og mer enn psykiske lidelser. Grunnen er enkel: muskel- og skjelettplager rammer veldig mange mennesker, de fører til langvarig fravær, og de rammer folk midt i arbeidslivet.
NAVs tall fra 2024 viser at det gjennomsnittlige sykefraværet for muskel- og skjelettlidelser varer i 52 dager. Det er nesten to måneder borte fra jobb per tilfelle. Og med Norges samlede sykefravær på 6,8 prosent, blant de høyeste i Europa, er det store summer som går tapt hvert eneste kvartal.
Hva et typisk sykefravær faktisk koster bedriften
La oss gjøre regnestykket konkret. Ta en bedrift med 50 ansatte og et sykefravær på 6,8 prosent, altså det norske gjennomsnittet.
Det betyr at til enhver tid er rundt 3,4 ansatte borte fra jobb. Hvis vi bruker NHOs anslag på 21 000 kroner i ekstrakostnader per uke, blir det omtrent 71 400 kroner i uken. Over et helt år utgjør det rundt 3,7 millioner kroner i ren produksjonstap og merkostnader. Og da har vi ikke regnet med sykepenger i arbeidsgiverperioden, forsikringer, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnbetalinger som løper videre.
Rundt en tredjedel av dette fraværet skyldes muskel- og skjelettplager. For vår bedrift med 50 ansatte betyr det omtrent 1,2 millioner kroner i året. Til plager som i mange tilfeller kunne vært forebygget eller behandlet tidlig.
Hva om bedriften klarte å redusere sykefraværet med bare ett prosentpoeng? Dr.Dropin har beregnet at en bedrift med 100 ansatte kan spare over en million kroner i året ved å gå fra 6,75 til 5,75 prosent fravær. Det er ikke en urealistisk målsetting med riktig forebygging.
De skjulte kostnadene ingen regner på
Ekstrakostnadene ved sykefravær er bare det du kan måle direkte. Under overflaten finnes det en rekke kostnader som sjelden dukker opp i regnskapet.
Presenteeism er et begrep for ansatte som er på jobb, men som yter vesentlig under normalt nivå på grunn av smerter eller plager. Internasjonal forskning tyder på at produktivitetstapet fra presenteeism kan være flere ganger høyere enn fra faktisk fravær. En kontorarbeider med kroniske nakkesmerter som sitter på jobb hele dagen, men konsentrerer seg dårligere, gjør flere feil og trenger lengre tid på oppgavene, koster bedriften penger uten at det synes i fraværsstatistikken.
Belastningen på kollegene er en annen skjult kostnad. Når en ansatt er borte, fordeles oppgavene på resten av teamet. Over tid kan dette føre til stress, overbelastning og i verste fall nye sykemeldinger. Det er en ond sirkel som kan forsterke seg selv.
Rekrutteringskostnader er også relevante. Langvarig sykefravær fører i noen tilfeller til at folk faller ut av arbeidslivet. Å erstatte en erfaren medarbeider koster vanligvis mellom 50 og 150 prosent av årslønn når du regner med rekruttering, opplæring og produksjonstap i innkjøringsperioden.
Hvorfor muskel- og skjelettplager eskalerer når de ikke behandles
De fleste kontorrelaterte plager starter smått. Litt stivhet i nakken etter en lang dag. En murring i korsryggen etter et par timer uten å reise seg. Spenning i skuldrene i perioder med mye stress.
Problemet er at mange venter for lenge med å gjøre noe. De håper det går over av seg selv, de har ikke tid til å bestille time, eller de tenker at det ikke er alvorlig nok til å oppsøke hjelp.
Forskning viser at dette er en risikabel strategi. Jo lenger en person går med smerter uten tiltak, desto større er sjansen for at plagene blir kroniske. Rundt 20 prosent av de med nakkesmerter utvikler langvarige plager. For ryggplager er tallene tilsvarende. Og jo lengre en ansatt er sykmeldt, desto lavere blir sannsynligheten for å komme tilbake i full jobb.
Det er godt dokumentert at tidlig intervensjon gir bedre resultater. Studier viser at tidlig aktivitet og rask tilbakeføring til arbeid forebygger langvarige plager og opprettholder tilknytningen til arbeidslivet. En fysioterapeut som kan sette i gang tiltak tidlig, før plagene har fått satt seg, kan spare både den ansatte og bedriften for uker og måneder med fravær.
Siden 2018 trenger man ikke lenger henvisning fra lege for å gå til fysioterapeut i Norge. Det betyr at terskelen for å få rask hjelp er lavere enn mange tror.
Hva bedrifter konkret kan gjøre
Forebygging av muskel- og skjelettplager trenger ikke være komplisert eller dyrt. De mest effektive tiltakene er også de enkleste.
Ergonomisk tilrettelegging handler om å sørge for at de ansatte har arbeidsstasjoner som er riktig tilpasset. Det betyr justerbare stoler, skjermer i riktig høyde, og for de som jobber hjemmefra: tilgang til ordentlig utstyr. En fysioterapeut kan gjennomføre ergonomiske vurderinger av arbeidsplasser og gi konkrete råd.
Aktive pauser og bevegelse er kanskje det enkleste tiltaket med størst effekt. Forskning fra det danske Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø viser at bare 20 minutter med målrettede øvelser tre ganger i uken reduserte nakkesmerter med over 50 prosent hos kontorarbeidere. Det trenger ikke være mer enn korte pauseøvelser gjennom arbeidsdagen.
Tilgang til rask behandling gjør at plager kan fanges opp og behandles før de eskalerer. Å tilby ansatte rask tilgang til fysioterapeut, enten gjennom en bedriftshelsetjeneste eller et samarbeid med en behandlingstjeneste, er en investering som betaler seg tilbake gjennom lavere fravær.
Lederstøtte og oppfølging er viktig. Ansatte som opplever at lederen tar plager på alvor, som får tilrettelegging tidlig, og som ikke føler press for å jobbe gjennom smerter, har bedre prognoser og kortere fravær. Det handler ikke om å gjøre det lettere å være syk, men om å gjøre det lettere å bli frisk.
Et regnestykke som gir mening
La oss avslutte med et enkelt regnestykke. En bedrift med 50 ansatte som investerer i forebyggende tiltak, for eksempel månedlige ergonomiske gjennomganger, tilgang til fysioterapeut for ansatte med begynnende plager, og aktive pauser integrert i arbeidsdagen.
Kostnaden for slike tiltak er typisk noen tusen kroner per ansatt per år. La oss si 3 000 kroner per ansatt, altså 150 000 kroner totalt for bedriften.
Hvis dette reduserer det muskel- og skjelettrelaterte fraværet med bare 20 prosent, fra 1,2 millioner til 960 000 kroner, sparer bedriften 240 000 kroner i året. Det gir en avkastning på 60 prosent bare det første året. Og da har vi ikke regnet med gevinsten av redusert presenteeism, bedre arbeidsmiljø og lavere turnover.
I virkeligheten er besparelsespotensialet trolig enda høyere. Virke har anslått at norsk sykefravær kan reduseres med opptil en tredjedel med riktige tiltak, noe som ville frigjort over 46 000 årsverk nasjonalt.
Hva koster sykefraværet bedriften din?
Juster tallene under og se hva fraværet faktisk koster — og hva du kan spare med forebyggende tiltak.
Slik kan Medy hjelpe bedriften din
Medy tilbyr helsetjenester for bedrifter som vil ta muskel- og skjelettplager på alvor. Våre fysioterapeuter kommer dit de ansatte er, enten det er på kontoret, på hjemmekontoret eller hjemme hos den ansatte.
Det betyr at ansatte med begynnende plager kan få hjelp raskt, uten å bruke arbeidstid på reisevei til en klinikk. Fysioterapeuten kan samtidig vurdere den faktiske arbeidsstasjonen og gi konkrete ergonomiske råd.
Vi tilbyr blant annet fysioterapi og ergonomisk veiledning direkte på arbeidsplassen, individuell oppfølging av ansatte med muskel- og skjelettplager, forebyggende tiltak tilpasset bedriftens behov, og fleksible løsninger uten lang ventetid.
Les mer om Medys bedriftsløsninger eller ta kontakt for en uforpliktende prat.
Kilder
- NHO / SINTEF. Bedriftenes kostnader ved sykefravær. Basert på SINTEF-undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter, oppdatert til 2024-nivå: 21 000 kr per uke.
- NAV. Utviklingen i sykefravær med muskel- og skjelettlidelser. Q1 2024. nav.no.
- Menon Economics / REMUS. Samfunnskostnadene ved muskel- og skjelettlidelser: over 255 milliarder kroner. revmatiker.no.
- Oslo Economics. Bærekraft i praksis: Rygg- og nakkeplager i Norge. Rapport 2019-21.
- NAV. Betydelig økning i sykefraværet i 2. kvartal 2024. nav.no.
- Virke. Sykefraværsstatistikk 2024: sykefraværet kan reduseres med opptil en tredjedel. virke.no.
- SSB. Sykefravær: totalt 6,8 prosent i 2024. ssb.no.
- Andersen LL, et al. Effect of two contrasting types of physical exercise on chronic neck muscle pain. Arthritis & Rheumatism. 2008.
- Helsedirektoratet. Rapport om helserelaterte samfunnskostnader. 2024.
Denne artikkelen er skrevet av Medy og bygger på offentlig tilgjengelig statistikk og forskningslitteratur. Talleksempler er forenklet for å illustrere størrelsesorden og bør ikke brukes som eksakt grunnlag for budsjett.
Slik fungerer det for bedrifter
Ta kontakt Vi kartlegger bedriftens behov og setter opp en skreddersydd løsning.
Fysioterapeuten kommer til dere Behandling, veiledning og ergonomiske vurderinger direkte på arbeidsplassen.
Resultater over tid Lavere fravær, friskere ansatte og et bedre arbeidsmiljø.
